Bladlus
Slik gjenkjenner du bladlus
Bladlus er blant de mest kjente og hyppigst forekommende skadedyrene på plantene våre. Du finner dem på nesten alle plantetyper både ute og inne. Bladlus er små, oftest dråpeformede, 1-4 mm lange insekter. Det finnes hundrevis av forskjellige bladlusarter. De kan ha forskjellige farger, som grønn, gul, grå eller sort. Vanligvis har bladlus ikke vinger, men på enkelte tidspunkt finnes det dyr med vinger. Mange arter skader bare bestemte planter; de går altså ikke over på andre planter i nærheten. Men noen arter slår seg ned på mange forskjellige plantetyper.
Utendørs er ofte det første tegnet blader som har krøllet seg; inni gjemmer det seg bladlus. Dette ser vi spesielt ofte på kirsebær. De sammenrullede bladene er et sikkert tegn på spredning av bladlus.
Når må du regne med bladlus?
Væravhengig kan de første bladlusene opptre allerede i april. Innendørs kan de finnes hele året. Planter i krukker er i fare også der de overvintrer. Forbausende nok kan de forekomme midt på vinteren, når det ligger snø ute. Hvor de kommer fra, er det ingen som vet - ikke vi hos Neudorff heller!
Bladlus sitter oftest på undersiden av bladene og ytterst på skudd. De formerer seg helt fram til høsten. Deretter dør de voksne dyrene; det er bare eggene som overvintrer. De overlever selv en kald vinter med temperaturer ned til -20 °C. At bladlus og andre insekter fryser ihjel når vinteren er kald, er en myte. Insektene er god tilpasset klimaet vårt.
Slik lever bladlusene
Om våren klekkes de første bladlusene ut av eggene som har overvintret. De begynner straks å formere seg. Det helt spesielle er at fram til høsten finnes det bare hunnlus, som føder levende unger. Det finnes altså ingen hannlus, og dermed heller ikke befruktning eller egglegging. Bare hunnlus, som frembringer nye hunnlus, som er en nøyaktig kopi av mødrene sine. Allerede etter 10 til 14 dager kan disse nyfødte bladlusene selv få unger. Hver bladlus produserer inntil 100 smådyr i løpet av tre uker. Det går altså fantastisk fort - og derfor kan det oppstå store bladluskolonier på svært kort tid.
Bladlus med vinger
Hvis alle bladlusene holdt seg på den samme planten, ville den raskt gå til grunne. Og da ville bladlusene ikke har noen kilde til mat. Derfor finnes denne fascinerende utviklingen: Hvis det er for mange bladlus én plante, begynner de å føde lus med vinger. De samme lusene, som tidligere hadde født unger uten vinger. Bladlusene med vinger flyr, eller lar seg bære av vinden, og lander på nye planter. Der fødes en ny generasjon bladlus uten vinger.
Hvite fluer? Nei, bladlusskinn
Gjennom sin levetid kaster bladlusa skinnet - som alle andre insekter - flere ganger. For insekter har ikke noe "innvendig skjelett", med knokler som vi mennesker. De har et "utvendig skjelett", et fast panser, som ikke gir rom for å vokse. Derfor sprenger insektene de gamle skinnene når de vokser. Slike tomme skinn blir liggende på oversiden av bladene under. Hvis du finner slike skinnrester, kan du være sikker på at det er bladlus på planten din. Mange planteelskere forveksler dem med hvite fluer.
Overvintre som egg
På høsten, når temperaturen synker, begynner hunnlusene å føde hannlus. Disse hannlusene befrukter hunnene, som former egg som legges i en såkalt "vintervert". En slik vintervert er en tre-plante, dvs. en busk eller et tre - svært ofte er det en rose. Der tåler eggene -20 °C uten problem. Alle de voksne lusene dør; det er bare eggene om overlever. Neste vår klekkes nye bladlus som flytter over til den såkalte "sommerverten"; en staude eller en sommerplante - og alt begynner på nytt.
Skader fra bladlus
Bladlus finner du oftest i kolonier i toppen av skudd eller på undersiden av de nyeste bladene fordi det er der plantesaften er mest næringsrik. For å komme til plantesaften, stikker bladlusene snabelen flere ganger inn i planten, til den treffer på en karstreng (dvs. en planteåre med søt plantesaft). Undertrykket inne i planten gjør at plantesaften strømmer inn i lusa, uten at den må suge aktivt. Lusene drar hovedsakelig nytte av de verdifulle proteinene.
Den overflødige sukkerløsningen skilles stort sett ut ufordøyd. Fordi lusene sitter på undersiden av bladene, faller denne klebrige massen rett ned på bladene under. Eller på vinduskarmen! Dette gir ofte grobunn for svertesopp. Slik kondensmuggsopp skader den ikke direkte, men påvirker utseende og fotosyntese og bidrar dermed til å svekke planten.
Sugingen fra bladlusene forkrøpler skudd og blader og gjør at knoppene faller av. Dessuten overfører lusene farlige virussykdommer som ikke lar seg bekjempe. Mange planter klarer fint en viss mengde bladlus. Andre, som f.eks. lupiner, dør hvis de får besøk av bladlus.
Forebygge bladlus
Plasser planten med omhu
Bladlus forekommer i alle hager, og ofte på balkonger også. Du klarer ikke å hindre dem i å komme. Men du kan gjøre det vanskelig for dem ved å pleie plantene dine godt. Her er plasseringen viktig. En rose trenger f.eks. mye sol; i skyggen vokser den dårlig og blir raskere syk. Riktig jord er også viktig for plantenes helse. Rododendron foretrekker sur, humusrik jord og vokser dårlig i tung leireholdig jord.
Riktig ernæring gir sunn vekst
På samme måte som for mennesker er riktig ernæring viktig for planteveksten! Hvis plantene ikke får tilstrekkelig gjødsel, blir vevstrukturen myk og svak. Mineralsk gjødning med lav kvalitet har ofte høyt innhold av nitrogen og gjør at plantene danner vev som er mykt og ustabilt. Der er det lett for bladlusene å stikke inn snabelen og suge ut plantesaften. Med vår Organisk HageGjødsel og de andre spesialgjødningene vi tilbyr kan du være sikker på at plantene dine får den næringen de trenger.
Maur - bladlusenes venner
Rød skogsmaur er viktig for plantevernet i skogen. De maurartene som finnes i hagen er det dessverre ikke. De beskytter bladlusene mot fiendene deres, altså mot marihøner og andre nyttedyr. Det kan gå så langt at de dreper nyttedyrene. Med vår Limring, som du legger rundt stammen på trær og busker, kan du hindre at maurene klatrer opp og beskytter bladlusene.
Nyttedyr vs. skadedyr
Etter mottoet "spise og bli spist" klarer naturen alltid å opprette likevekt mellom skade- og nyttedyr. I hagen, og også på balkongen, kan du gjøre mye for at de nyttige insektene føler seg vel. Det er ofte slik at insektlarvene trenger annen næring enn de voksne individene. Dette gjelder f.eks. for blomsterfluer og gulløyer. De voksne insektene er blomsterbesøkende og ernærer seg av pollen og nektar. Men larvene er sultne bladlusrøvere. Altså bør du sette fram blomster som gir mye nektar og pollen. En liten blomstereng i hagen kan gjøre mye.
Tips mot bladlus
Hvis bestanden har blitt for stor, trenger du et middel med virkestoffer av den typen naturen selv bruker. Vi har et godt utvalg å tilby deg:
Bladlus på pynteplanter og frukt
- Konsentrat Mot Skadeinsekter+ og Bladlus og Spray Mot Skadeinsekter+ og Bladlus som er ferdig til bruk og inneholder naturlig pyretrum og rapsolje som har dobbel effekt mot infeksjon av bladlus. Brytes raskt ned av UV-lys, virksomt mot mange typer skadelige insektarter.
- Produktene kan brukes på prydplanter i beboelsesrom, på kontorer, på balkonger, veksthus og på friland. Kan også brukes på eple, pære, plomme, søtkirsebær (moreller), surkirsebær.
Bruk middelet riktig
- Plantene må være tørre når de behandles, unngå behandling rett før regnvær.
- Spray helst når det er vindstille så middelet ikke blåser bort, og ved maks. 25 °C så plantene ikke skades.
- Overhold den angitte doseringen.
- Sprut på plantene så de blir dryppvåte, spesielt på undersiden av bladene der lusene sittet.
Naturlige bladlusfiender
Marihøner
I Norge finnes det over 80 forskjellige typer marihøner. De vanligste er rød syvprikket marihøne, som også finnes i andre farger. I løpet av én dag kan en marihøne sette til livs 50 bladlus. Det gjør den jo svært velkommen. En marihøne kan bli inntil to år gammel. Marihøne-larvene ser helt annerledes ut, men spiser også mange bladlus. Marihønene overvintrer som voksne dyr, gjerne gjemt blant stauder eller i løv under busker.
Gulløyer
Hvis du åpner dørene ut om sommeren, kommer det ofte 1 cm store, flyvende insekter med store, lysegrønne vinger på besøk. Slike gulløyer er oftest blomsterbesøkende. Men larvene deres er kjent som "bladlusløver". De spiser store mengder bladlus. På våren og igjen om sommeren legger hunnene egg på stilker, midt i bladluskoloniene. Gulløye-larvene kaster seg over bladlusene så snart der har klekket.
Blomsterfluer
De forveksles ofte med veps, til tross for at de flyr på sin helt spesielle måte: blomsterfluene kan nærmest stå stille i luften og de kan fly sikksakk - det kan ikke veps. Det finnes mange forskjellige blomsterfluearter, med forskjellige levemåter. De voksne dobbeltbåndete blomsterfluene ernærer seg av pollen og nektar, mens larvene foretrekker bladlus. De spiser flere hundre lus før de blir til pupper.
Nyttige insekter for hagen
Mange av de voksne nytteinsektene er blomsterbesøkende. Gjør noe godt for dem og plant blomster som gir pollen og nektar. Gi avkall på fylte, dyrkede roser og dalier. For på dem er de pollen- og nektarproduserende delene omdannet til blomsterblader. Det gjør slike fylte blomster verdiløse for insekter.
Det kan være svært nyttig å la en den av plenen bli til blomstereng. Det finnes frøblandinger som er tilpasset behovet til forskjellige typer nytteinsekter. Mange har blomster som blomstrer fra vår til høst, år etter år. De tåler tørke og er lettere å holde pen enn en gressplen; alt du trenger å gjøre er å slå to ganger i året. Så enkelt kan det være å lokke små hjelpere inn i hagen.